Strømforbruk i Norge
Nordmenn i verdenstoppen
Norge er et rikt land med kaldt klima og billig strøm, så det er kanskje naturlig at nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder bruk av strøm. Faktisk bruker norske husstander nesten dobbelt så mye strøm som husstander i noen av nabolandene våre.
Selv om mange av oss nok kan spare litt på strømmen dersom vi tenker oss om, er ikke det høye strømforbruket i Norge bare et tegn på at vi er uansvarlige forbrukere. Infrastrukturen i Norge er nemlig lagt opp slik at det ofte er mer praktisk å bruke strøm til ting man andre steder bruker olje, gass eller kull til, slik som for eksempel matlaging eller oppvarming.
Det høye strømforbruket vitner altså om et grønt skifte fra fossile energikilder til strøm og fornybar energi i Norge.
Strøm og andre energikilder i Norge
I Norge er kommer en forholdsmessig større andel av energien som brukes fra elektrisitet enn det som er tilfelle i andre europeiske land. Dette gjelder både dersom man er på industrien, tjenesteytende næringer eller husholdninger.
Industrien er den største forbrukeren av energi i Norge, og her er det den kraftintensive industrien som viser mest igjen med et forbruk av rundt 80% av det totale kraftforbruket innen norsk industri. Den kraftintensive industrien i norge inkluderer blant annet produksjon av aluminium, som nesten utelukkende bruker elektrisk energi. Andre energikilder som brukes innen norsk industri er gass, kull, koks og biomasse.
I tjenesteytende næringer brukes energi hovedsaklig til oppvarming, belysning og drift av elektrisk utstyr. Elektrisitet utgjør omkring 75% av det totale energiforbruket i denne sektoren.
Husholdninger har et lignende forbruksmønster som tjenesteytende næringer når det gjelder hva energien brukes til. For det meste brukes energien til oppvarming, belysning og drift av elektriske apparater. I husholdningene ligger andelen av elektrisitet som energikilde på hele 83%.
Brukere av strøm i Norge
Ifølge data fra Statistisk Sentralbyrå står private husholdninger og jordbruk for rundt 34,1% av det årlige norske strømforbruket. Tjenesteytende næringer står for rundt 21,2%, av det årlige forbruket, mens resten av forbruket kommer fra bergverksdrift og industri, som stod for hele 44,7% av det nasjonale strømforbruket i 2019.
Datasentre kommer inn som en ny storforbruker av strøm i Norge
Internett spiller en stadig viktigere rolle i hverdagen vår, og i stadig større grad blir databehandlingen gjort i “nettskyen”, som i realiteten betyr at dataene blir behandlet i et datasenter. Etterspørselen etter datasentre kommer til å øke i takt med den teknologiske utviklingen av kunstig intelligens, nettbaserte valutaer og så videre.
Ifølge Statkraft har denne utviklingen ser allerede ut til å ha startet utenfor Skien der Google har kjøpt opp en tomt som er større enn noen datasentre som så langt finnes i Europa. Et slikt datasenter vil ha et strømforbruk på linje med en hel by.
Trenden er et økende strømforbruk
I 1990 brukte norske husholdninger mer enn fem ganger så mye fossilt brennstoff enn de gjorde i 2017. Dette har mye å gjøre med introduksjonen av nye og mer effektive elektriske apparater, slik som for eksempel varmepumper for oppvarming.
Det forventes videre at denne trenden av økende strømforbruk kommer til å fortsette på grunn av den pågående overgangen fra fossilt brennstoff og biomasse til elektrisk oppvarming. Økningen i strømforbruk forventes også blant annet å bli påvirket av introduksjonen av elbiler, som i seg selv forventes å representere en 10-12% økning i det totale strømforbruket i Norge.
Hvor strømmen kommer fra
I 2019 dektes 93,4% av strømforbruket i Norge av vannkraft. Vindkraft stod for 4,1% av produksjonen. Dette er en økning på hele 42,5% fra det forrige året. Selv om Norge har nok kraft til å dekke det nasjonale behovet for elektrisitet kjøper vi likevel kraft fra utlandet.
Mye av strømmen som importeres er kraft som er produsert fra fossilt brennstoff og atomkraftverk, men noe kommer også fra solkraft eller vindkraft. Det høres kanskje rart ut å kjøpere strøm fra utlandet når vi er selvforsynt med strøm, men dette gjøres av gode grunner, og det kommer deg som forbruker til gode.
Vannkraften som vi har så mye av i Norge er nemlig mye lettere å justere enn det andre typer kraft er. Dermed kan norske kraftprodusenter spare på vannet i magasinene, og kjøpe billig kraft fra utlandet når det er kraftoverskudd i disse markedene, for så å selge vannkraft dyrere til utlandet når det er kraftunderskudd i utlandet og kraftprisen er høyere.
Større valgfrihet for strømforbrukere i det norske markedet
I Norge har vi nå stor valgfrihet når det gjelder hvor vi kjøper strømmen fra, og valg av strøm har ikke bare med billig strøm å gjøre. Noen velger en noe dyrere strømavtale for å kunne nyte en mer stabile strømpriser, mens andre velger å betale litt mer for en opprinnelsesgaranti som garanterer at strømmen de kjøper alltid kommer fra fornybare kilder.
Valgfriheten i markedet er nå så stor at det begynner å bli stadig mer tidkrevende å gjøre et informert valg. Det er her anbudstjenester slik som strømdeals.no kommer inn i bildet med tjenester som gjør det både lettere og mye mindre tidkrevende å bytte strømleverandør, enten det man er ute etter er avtaler på strøm med opprinnelsesgaranti, eller bare billig strøm.