Forstår du strømregningen? Slik leser du den

Når du leser strømregningen din vil du finne mange ord og uttrykk som ikke brukes til dagligdags. Da kan det være vanskelig å forstå akkurat hva som menes. Vi har derfor her tatt for oss de vanligste ordene og uttrykkene du kan finne på strømregningen din, hva de betyr, og hva de betyr for strømregningen din.

For enkelhets skyld har vi delt inn artikkelen i de følgende fem hovedområdene:

• Strømforbruk og avlesing
• Nettleie
• Avgifter
• Strømpris
• Fakturering og betaling

Denne artikkelen vil gi deg en bedre oversikt over de ulike tingene du betaler for i strømregningen din. Det vil gi deg nyttige bakgrunnskunnskaper, slik at du har en bedre oversikt når du velger den strømavtalen som er rett for deg.

Strømforbruk og avlesing

Bortsett fra strømprisen, i form av valg av strømavtale, er strømforbruket ditt også den eneste delen av strømregningen du som strømkunde har mulighet til å forandre på. Uansett om du har fastpris, timespot eller noe innimellom, vil forbruket ditt bestemme den endelige regningen din, som vil variere fra måned til måned. Her er noen av de uttrykkene du ofte kommer borti på strømregningen din med hensyn til strømforbruk og avlesning.

Forbruk (kwh)

Strømforbruk måles i kilowatt timer(kwh). Dette er en sammensetning av hvor høy spenning du benytter i huset ditt, og hvor lenge du bruker den spenningen. Det er dine kilowatt timer, i sammenheng med den avtalen du har med strømleverandøren din når det gjelder pris, som vanligvis har mest å si på hvor mye du må betale i strømregning.

Periode for strømregningen

På strømregningen vil du finne perioden for strømregningen din. Dette er startdatoen og sluttdatoen for strømforbruket som inkluderes i strømregningen. Ofte vil perioden for strømforbruk og nettleie være den samme, men i noen tilfeller kan det hende at disse datoene er forskjellige dersom nettleverandør og strømleverandør har forskjellig praksis på dette.

Nummeret på måleren din

ID nummeret på måleren din er også vanligvis inkludert i strømregningen din. Dette er den unike IDen som brukes av strømleverandøren og nettselskapet til identifisering av strømmåleren din.

Målepunkt ID

Et annet ID nummer du ofte vil finne på strømregningen din er Målepunkt-ID. Dette er et unikt ID nummer som identifiserer stedet der måleren din er montert.

Strømpris

Norge er ett av verdens mest konkurransedyktige land når det gjelder strømpris. Dette er til dels fordi vi har sterk konkurranse i markedet som presser strømleverandørene til å gi gode tilbud for å forbli relevante for kundene side.

For å få en god oversikt over de hundrevis av avtalene som finnes å velge mellom, og for å lettere finne ut hvor man kan få kjøpt billig strøm kan det lønne seg å bruke en sammenligningstjeneste slik som Strøm365.no. Der får man en grei oversikt over fordeler, ulemper og strømpris for de forskjellige avtalene i markedet.

Strømprisen i Norge varierer også som resultat av en del produksjonsfaktorer. En viktig faktor i norsk kraftindustri er regnfallet og fyllingsgraden i vannmagasinene. Dette har mye å si for hvor mye strøm som kan produseres. Ettersom kraftmarkedet vårt er sammenkoblet til andre land, er en annen påvirkende faktor prisene på råvarer som blir brukt for kraftproduksjon andre steder i Europa.

Her hjemme kan været også ha stor innvirkning på etterspørselssiden. På kalde vintre vil prisene gå opp ettersom flere bruker mer strøm for oppvarming og lignende. Markedsprisen på strøm forandrer seg hver time, og for de som har timespotavtaler eller lignende avtaler kan prisen også variere en hel del forskjellige tider på dagen.

Avtale

Det finnes over 400 forskjellige avtaler i det norske strømmarkedet. Hvilken man velger kan ofte ha mye å si på hvor mye man må betale for strømmen sin. Noen av de vanligste typene avtaler er fastpris, variabel pris, spotpris, timespot, og innkjøpspris.

På regningen din vil du som regel finne navnet på den avtalen (eller de avtalene) du har hatt i løpet av perioden. Dersom du er interessert i å finne ut mer om de forskjellige avtalene som er tilgjengelige i markedet kan du lese om dette her.

Fast gebyr for strøm

For noen avtaler vil man betale et fast beløp hver måned. Dette er for eksempel vanlig for mange spotprisavtaler. Dersom avtalen din inkluderer et månedlig fastbeløp vil dette vanligvis inkluderes på strømregningen din.

Markedspris/innkjøpspris

Markedsprisen på strøm varierer hver eneste time, og fastsettes på strømbørsen NordPool. Når du ser innkjøpspris eller markedspris på regningen din betyr dette den strømprisen som ble satt av NordPool, eller en gjennomsnittsberegning av prisen. Dersom du ønsker å vite hva Markedsprisen er for strømmen du kjøper kan du når som helst sjekke dette på nettsidene til NordPool, eller ved å installere appen til NordPool.

Påslag

Påslaget er den summen kraftleverandøren legger på toppen av alt. Det er ofte fra dette påslaget leverandøren har det meste av inntektene sine. På avtaler som er basert på markedsprisen, slik som for eksempel spotpris, timespot eller innkjøpspris, er ofte påslaget en av de viktigste måtene å skille mellom de forskjellige tilbudene.

Du finner vanligvis påslaget kombinert med elsertifikater på regningen din. Dette er fordi stømleverandørene er pålagt å inkludere kostnadene av elsertifikater i strømprisen. Du kan finne ut mer om elsertifikater under underskriften “Avgifter” i denne artikkelen.

Nettleie

I dag vil du ofte se nettleie som en utgift i strømregningen din, men i noen tilfeller kan det fortsatt hende at nettselskapet ditt ikke samkjører med strømleverandørene, og at du derfor fortsatt får denne regningen for seg selv.

Strømmen du kjøper må transporteres fra kraftverket til boligen din. Dette skjer via kraftnettet, som er en infrastruktur alle strømforbrukere deler på. Når du får strømmen din tilsendt gjennom nettet må du derfor betale din andel for bruk av denne infrastrukturen. Denne betalingen gjøres i form av nettleie.

Pengene du betaler i nettleie brukes av nettselskapene for vedlikehold og drift av nettet til fordel for alle strømforbrukere. Betalingen gjøres ofte til strømleverandøren din, men nettleie-delen av strømregningen din går til det lokale nettselskapet som eier ledningene til og fra boligen din.

Dette selskapet vil videresende en del av betalingen til Statkraft å betale for nasjonale høyspentnett, som transporterer strømmen din effektivt over store avstander. En relativt stor del av betalingen din vil også gå til staten i form av avgifter.

Nettleien din består i hovedsak av er fastledd, et variabelt ledd, og statlige avgifter. Det faste leddet forblir det samme uavhengig av forbruket ditt, mens det variable leddet og de statlige avgiftene kommer an på forbruket ditt. Vi går nærmere inn på avgifter under overskriften “Avgifter” i denne artikkelen

Fastbeløp/fastledd nettleie

Det finnes visse regler for hva nettselskaper i Norge kan bruke fastleddet for. Hovedsaklig skal dette beløpet dekke de kundespesifikke kostnadene med driften til nettselskapet. Disse inkluderer kostnader til måling, avregning, fakturering og lignende. I tillegg dekker de en andel av nettselskapets andre faste driftskostnader.

Fastleddet kan variere i størrelse mellom forskjellige nettselskaper. Hvilken hovedsikring du har installert vil også ha innvirkning på hvor mye du betaler i fastledd. Du kan regne med å finne fastledd/fastbeløp som en egen post på strømregningen din, eller i regningen fra nettselskapet ditt dersom disse ikke er samkjørt.

Variabelt beløp/nettleie forbruk

Strømtap er uunngåelig når strøm overføres gjennom kraftlinjer. I Norge ligger krafttapet på rundt 10% fra kraftverket til det er fremme hos forbrukeren. I Norge tar Nettselskapet ansvaret for denne tapte kraften, og dekker tapene gjennom det du betaler i det variable leddet i nettleien din.

Størrelsen på det variable leddet i strømregningen din beregnes som en viss sum per kwh du bruker. Hvor mye dette er varierer litt, men skal alltid være innenfor rammene gitt av NVE. Du vil som regel finne fastledd/fastbeløp som en egen post på strømregningen din, eller i regningen fra nettselskapet ditt dersom disse ikke er samkjørt.

Avgifter

Det er ingen mangel på avgifter på norsk strøm. Til sammen utgjør de offentlige avgiftene for mange mer enn en tredjedel av strømregningen. Dette er ikke alltid helt tydelig ettersom elsertifikater for eksempel blandes sammen med strømprisen, mens elavgiften og enova avgiften innhentes som en del av nettleien. På toppen av det hele kommer merverdiavgiften.

Elsertifikater

Elsertifikater er en støtteordning som gir kraftprodusenter insentiver til å investere i fornybar strømproduksjon, og som dermed hjelper med å øke andelen av kraft som kommer fra fornybare energikilder. Det er her strømkundene som finansierer ordningen ved at elsertifikatkostnaden legges inn i strømprisen. Dette betyr at du ofte kun vil se denne avgiften som nevnt i forbindelse med påslaget i regningen din.

Enovaavgift

Enovaavgiften er en statlig avgift som innhentes som et påslag i nettleien. Denne avgiften går til finansiering av Energifondet og Enova, som arbeider med reduksjon av energiforbruk, og økning i produksjon av fornybar energi. Du vil gjerne se en referanse til denne i nettleie-delen av strømregningen din, eller i regningen du mottar fra nettselskapet ditt dersom disse fortsatt kommer hver for seg.

Elavgift/forbruksavgift

Elavgiften er en særavgift som inkluderes i nettleien din. Denne avgiften som staten har pålagt oss siden 1951 justeres kontinuerlig opp, og bidrar til milliarder i inntekter for staten hvert år. I 2020 var elavgiften 16,13 øre per kWh, mens satsen for redusert elavgift var 0,505 øre/kWh.

Reduserte elavgift gjelder for kraft som leveres til industri- og bergverksproduksjon, datasentre med uttak over 0,5 MW, skip i næring, produksjon av fjernvarme, og til produksjon eller omforming av energiprodukt. All næringsvirksomhet i deler av Troms og Finnmark fylke har også redusert elavgift.

Husstandene og den offentlige forvaltningen i Troms og Finnmark er fritatt fra å betale elavgift. Dette er fordi elektrisitet ellers hadde blitt uforholdsmessig dyrt i disse fylkene. Andre sammenhenger der det er fullt fritak fra elavgiften inkluderer visse kraftintensive prosesser, veksthusnæringen, og framdrift av skinnegående transportmiddel.

Denne avgiften innhentes som en del av nettleien. Du vil derfor som regel finne denne avgiften nevnt under nettleien din, enten i nettleie-delen av strømregningen din, eller i regningen du får fra nettselskapet ditt dersom du mottar disse hver for seg.

Merverdiavgift

I tillegg til de andre avgiftene må du på toppen av alt også betale 25% merverdiavgift for strøm i Norge. For tiden har husholdninger i Nord Norge fritak for betaling av merverdiavgift for å få kraften levert. Merverdiavgiften vil være inkludert i totalsummen du får på regningen din.

Fakturering og betaling

Det finnes forskjellige måter å fakturere på. I tillegg kan man også komme borti en rekke uttrykk som kanskje ikke er så vanlige i dagligdags tale i forbindelse med fakturering og betaling. Her går vi gjennom en del av de vanligste uttrykkene man kan komme borti i forbindelse med fakturering og betaling.

Avregning

Avregningen er når strømleverandøren din beregner hvor mye du må betale. Dette gjøres basert på forbruket ditt. Før i tiden var dette basert på manuell avlesning av måleren din, eller på et antatt forbruk basert på tidligere forbruksdata, men med dagens smarte strømmålere gjøres avregningen veldig nøyaktig.

A konto fakturering/forskuddsbetaling

Dersom du har forskuddsbetaling som en del av avtalen med strømleverandøren din kan det hende du finner en A konto på strømregningen din. Dette er en delbetaling av forventede kostnader. Hvor mye man betaler inn på A kontoen er basert på forbrukshistorikk. Dersom du ender opp med å bruke mer enn det forventede forbruket må du betale ekstra. Dersom du bruker mindre vil du få penger igjen.

Forbrukerrådet anbefaler ikke avtaler der du må betale strøm på forhånd. Dersom strømleverandøren din for eksempel går konkurs kan det være liten sjanse for at du får igjen pengene du har betalt inn. Det finnes nå mange gode avtaler der du slipper å betale på forhånd.

Avtalegiro

Mange bruker i dag avtalegiro for å betale regningene sine automatisk. Dette er en effektiv måte å forhindre at man ikke glemmer å betale regningene sine, slik at man kan unngå purringer med ekstra gebyrer og forsinkelsesrenter. I tillegg slipper man å legge inn manuelt legge inn KID-nummer manuelt hver gang strømregningen skal betales.

Beregnet beløp

Dersom det av en eller annen grunn ikke finnes en måleravlesning kan det hende du får et beregnet beløp. Dette er et beløp som er beregnet basert på tidligere strømforbruk.

eFaktura

Med eFaktura får du strømregningen din direkte i nettbanken. Dette sparer deg strevet med å selv skrive inn KID-nummer og beløp. Du kan kan enkelt og greit bare godkjenne eller endre på fakturaen i nettbanken.

eFaktura er ofte en billigere løsning. Dersom du ønsker å få tilsendt en tradisjonell faktura kan det hende at du må betale et fakturagebyr i tillegg. For noen strømavtaler er det et krav at fakturering skjer via eFaktura

Etterskuddsvis fakturering

Det er anbefalt av Forbrukerrådet å betale etterskuddsvis for strømforbruket ditt. Dette er da basert på de faktiske prisene og det faktiske forbruket fra strømmåleren din. Du finner mange avtaler som tilbyr etterskuddsvis fakturering på strømdeals.no.

Fakturagebyr

Noen ganger må du betale fakturagebyr for å dekke faktureringskostnadene til leverandøren din. Dette gjelder som oftest bare i de tilfeller der du ikke bruker eFaktura, men det er ingen regel som bestemmer at det skal være slik. Leverandøren din kan ikke kreve fakturagebyr dersom dette ikke er opplyst i avtalen din.

Forsinkelsesrente/forsinkelsesgebyr

Dersom du har betalt en regning for sent kan det hende du vil se forsinkelsesrente eller et forsinkelsesgebyr som et tillegg på regningen din.

Gjennomfakturering

Gjennomfakturering er nå vanlig praksis i Norge. Dette betyr at du bare trenger å forholde deg til en strømregning, og betaler både strømmen din og nettleien på fakturaen du betaler til strømselskapet.